|
Skrevet av Kim Borgen fredag 29. september 2006
|
Enkelte ganger er et kunstverk som en knyttneve i magen. Bildet av det skrikende napalm-offeret fra Vietnam-krigen hånd i hånd med en smilende Mikke Mus og vinkende Ronald McDonald er et slikt.
 Montasjen Det er den britiske grafitti-kunstneren Banksy som står for montasjen basert på et av de Vietnam-bildene som har brent seg fast i hukommelsen til mange over 40.
Originalen ble tatt av fotograf Nick Ut i juni 1972, da innbyggerne flyktet fra landsbyen Trang Bang etter napalm-bombing. Dette var mot slutten av krigen; de fleste amerikanske tropper var trukket tilbake, og angrepet ble besørget av deres sør-vietnamesiske håndlangere. Piken i midten heter Phan Thi Kim Phuc og var ni år da dette skjedde. I venstre bildekant sees hennes bror, også han forbrent av ilden fra himmelen. På andre bilder kan vi se hennes bestemor og tante bærende på familiens spedbarn, som senere døde av skadene.
 Originalen Banksys montasje må gjerne avskrives som USA-hets. I meg vekker den andre assosiasjoner. Lidelsens opphav er vårt overforbruk, representert ved den veivende Ronald. Mikke står for underholdningen, industrien som leverer de massive sanseinntrykkene som holder oss fra å se grådighetens ødeleggelser. Også originalbildet maner til ettertanke når en studerer en større utgave . De ser temmelig uberørte ut, soldatene som passeres av de skrikende barna. Krigstrette, selvsagt, de har sett det meste og kan ikke ta mer inn over seg. Som oss?
Journalisten Denise Chong har skrevet bok om Phan Thi Kim Phuc etter flere samtaler med henne. I følge Chong er hun ikke bitter over det grusomme som rammet familien. Fotografen Nick Ut, som fikk kjørt henne og andre familiemedlemmer til sykehuset den gang, er imidlertid mindre forsonlig. Den røde napalmen brenner ennå i sinnet hans.
Og i dag, når menneskeheten er tretti år klokere, kommer napalmen igjen til nytte i Irak. Så la oss svitsje kanal, ta en burger og se på noe koselig. Kanskje noe med Mikke Mus? |