Hegdehaugsveien i Oslo, 25/2-2006

Unødige SUV'er

Det er et faktum at hver sjette norske nybil er en SUV, som regel en stasjonsvogn med ekstra bakkeklaring, firehjulstrekk, betydelig vekt og kraftig motor. Salgsøkningen avdekker en trend som øker forbruket av drivstoff og derved utslippene av partikler og klimagasser. Engelske undersøkelser viser at bare én av åtte firehjulstrekkere benyttes i terrenget, og at tre av fem forblir i byene . Den typiske SUV er altså ikke et terrenggående nyttekjøretøy, men en forvokst personbil som ruller mellom barnehage, butikk og jobb.
Skal vi lete etter rasjonelle argumenter for overgangen til store firehjulstrekkere her til lands, kan hytteboomen i fjellet forklare noe. Men de fleste moderne hyttegrender er så urbaniserte at de ikke forutsetter ekstrem framkommelighet.

Trygghet og frihet

Det er fristende å søke andre årsaker, og kanskje finner vi dem i reklamen. Smak på produktnavnene:  Challenger, Explorer, Cherokee, Outback, Cruiser, Escape, Forester, Liberty, Freestyle, Wrangler, Sportage, Outlander, Highlander. De ånder av frihet, frisk luft og back to nature. Annonsene spiller uhemmet på bevegelsesfriheten, illustrert med kjøretøyer i idyllisk natur - som om forbudet mot utmarkskjøring ikke fantes.
Og SUV'en ivaretar sikkerheten, skal vi tro produsentene. Din egen, må vi da tilføye: Undersøkelser gjennomført av The National Highway Safety Traffic Administration viser at det er 3 til 4 ganger større sjanser til å bli drept i møte med en SUV enn om du treffes av en vanlig personbil. Når det gjelder føreren og hans passasjerer er bildet mer sammensatt enn produsentene vil ha det til: SUV'er gir bedre beskyttelse ved frontkollisjon, men er vanskeligere å håndtere ved uhell. De har faktisk en "rullerate" på 37% mot gjennomsnittlig 15% for personbiler. Mer enn 60% av amerikanske SUV-dødsfall skyldes overrulling, og føreren av en SUV har 6-8 % større dødsrisiko enn gjennomsnittsbilisten.

8 tonn CO2

Om SUV'en appellerer til gjennomsnittsnordmannen, er det heldigvis et mindretall som vurderer en Hummer. Likevel, tross sin skyhøye pris dukker den stadig oftere opp i det norske bybildet. Det minner om åttiårenes invasjon av børstraktorer, men Mercedes' firkantede jappesymbol er puslete målt mot den amerikanske kolossen.
Hummeren i Hegdehaugsveien er en H1 som veier 7,6 tonn og bruker drivstoff som en liten bilpark. Produsenten GM antyder optimistisk at lillebroren H2 kjører 13 miles på én gallon (mpg), altså halvparten av det en T-Ford klarte for hundre år siden. Erfaringer tyder snarere på 9 mpg, noe som gir et forbruk på 2,35 liter per mil. Bilen spyr i så fall årlig ut 8,1 tonn karbondioksid (CO2) ved 15.000 km . Den får bunnscore (0 av 10) av det amerikanske forurensningstilsynet EPA når det gjelder utslipp.

Krigsredskap og -årsak

Hummer er en krigsmaskin, et militærkjøretøy med en viktig rolle i amerikansk landbasert krigføring. Mange irakere forbinder den med død og ødeleggelse, og en ukjent andel av de amerikanske ofrene - enkelte hevder halvparten - er soldater som ender sine liv i en upansret "Humvee".
Hummeren symboliserer også krigens årsak. Bak dekket av freedom and democracy pågår en desperat jakt på verdens oljereserver, nødvendiggjort av vestens oljeavhengighet. Irakkrigen skal sikre vår rett til å kjøre SUV til super'n. President Bush har påpekt amerikanernes oljesløsing og lanserer mottiltak - ikke for å redde kloden, men for å gjøre landet mindre sårbart. Storbritannias tidligere miljøvernminister Michael Meacher har vist til at USA kunne klart seg uten oljeimport fra gulfen dersom bilparkens bensinforbruk ble redusert med gjennomsnittlig 2,7 mpg.

Usikker og svak

I overført betydning er det altså en en invasjonshær som begynner å prege våre gater. Men hvem er det som trenger dette rullende Fort America? Skal vi tro Keith Bradsher, forfatteren av "High and Mighty: The Dangerous Rise of the Suv ", viser markedsundersøkelser at den typiske Hummermann - for det er en mann - er usikker og svak. Han har ekteskapelige bekymringer, er ukomfortabel med farsrollen og tviler på sine ferdigheter bak rattet. Framfor alt er han selvsentrert og "self-absorbent".
Dessuten tyder hjemmesidene til Hummer-entusiaster på en utbredt våpenfetisjisme , slik den eksempelvis fremtrer med lyd og peker i venstremenyen til Hummer.no .

Posørbil

Hummeren er den ultimate posørbil. Parkert i rekken av standardbiler stikker den seg ut som en kroppsbygger blant nerder. Og eieren låner denne kraften, ja han besitter den ved at maskinen står til hans disposisjon, klar til å lystre hans minste vink. Mer enn noe annet viser Hummeren hvordan  vi forveksler menneskets kraft med kjøpekraft.
Og denne styrken, denne makten, fritar tilsynelatende eieren for traurigheter som begrenser oss andre. Han hever seg suverent over plagsomme realiteter: Drivhuseffekten? Bevis det. Oljekrise? Det ordner seg. Krig? Noen måtte jo ta Saddam.

Å kjøre SUV er å neglisjere utfordringene, å kjøre Hummer er å benekte dem. Et ekstremt forbruk uten umiddelbar virkning beviser at problemene ikke eksisterer. Hummerføreren gir verden finger'n. Da framstår mitt pek i Hegdehaugsveien som ganske harmløst.