Et fullsatt Chateau Neuf reiser seg i stillhet. Den 14. Dalai Lama sjokker krumbøyd over scenen med smil og hilsener i alle retninger. Under introduksjonen sitter han og løsner skolissene, slik at han kan samle bena under seg. Deretter snakker han i tre kvarter mens han nå og da speider etter tilhørerne gjennom motlyset.

Etikk uten religion

Budskap er verken sofistikert eller innviklet. Under tittelen ”Secular Ethics” argumenterer han for at vi må distansere oss fra våre følelser. Skal vi kunne leve i fred og harmoni, hevder han, må vi identifisere og gjenkjenne mønstrene som skaper frykt, sinne og hat i våre sinn.
Og det er stort sett det hele. Så enkelt, og så vanskelig. Hvordan gjør han dette selv, spørres det skriftlig fra salen.
- Gjennom analyserende meditasjon, svarer han kontant. – Ikke ved å meditere seg vekk fra følelsene, men ved å penetrere dem. Han lener seg fram og stikker med en imaginær nål.

Uhøytidelig

Tibets åndelig leder er en uhøytidelig skikkelse. Under foredraget klør han seg hist og her, avbryter seg selv, vikler seg inn i språklige vanskeligheter, ler hjertelig og gjør i det hele tatt mye en foredragsholder normalt avstår fra. Enkelte ganger virker han søvndyssende, andre ganger holder han forsamlingen på stolkanten.
I holdning og ord står han så langt fra den kompromissløse fundamentalist som det er mulig å komme. Det er den buddhistiske middelvei som gjelder, nesten grenseløs i sin toleranse. På spørsmålet om buddhismens pålegg om ikke å ta liv nødvendiggjør et vegetarisk kosthold, redegjør han for ulike tradisjoners praksis. Mens enkelte er strengt vegetariske, skal munkene ta til takke med den maten omgivelsene skjenker dem.
- Men vi tilstreber et vegetarisk kosthold, sier han. - And your question is right.

Vet ikke

Og hva med innvandringen? Nordmenn frykter fremmede, lød spørsmålet. Hvordan skal vi takle denne utfordringen?
- Dette er et stort problem for befolkningen i Europa, fastslår han. - Uansett må vi bidra til utvikling i de landene innvandrerne flykter fra, spesielt i tidligere Øst-Europa og Nord-Afrika.
Og her venter forsamlingen åndeløst. Man skal ikke ha lest mange buddhistiske tekster for å finne belegg for en rausere innvandringspolitikk.
- I don’t know, sukker Dalai Lama. - Next question.

Medfølelse

Tibets politiske og religiøse leder fremstår som en utviklingsoptimist. Han mener teknologi og handel er av det gode, og ser positivt på Kinas eksplosive markedsliberalisme, riktignok med økologiske forbehold. For mange kan det virke paradoksalt at denne stormakten, som har okkupert hans hjemland og drept hans landsmenn, er objektet for medfølelse.
- Vi må hjelpe Kina, sier han inntrengende. - Vi må hjelpe kineserne. De vil oss ikke vondt.
Og her er vi ved kanskje ved buddhismens kjerne: Viljen til å se at alle strever etter lykke, erkjennelsen av at dette er drivkraften bak selv de ondeste handlinger.
Men hvordan holder han og hans folk ut denne lidelsesfulle ventetid?
- Å, du vet, smiler Dalai Lama. - Det er god trening. I medfølelse.