|
Skrevet av Kim Borgen tirsdag 11. mai 2004
|
Det er ingen grunn for oss krigsmotstandere til å hovere over avsløringer om Irak-tortur og krigsregjeringens dertil hørende fall i oppslutning. Krig er i seg selv en perversjon, og det er ikke overraskende at avstumpete menn (og kvinner!) flokkes om krigsfanger med sine digitalkameraer og torturredskaper.
 Tortur i fengselet Abu Ghraib Overrettslighet
Disse og andre faktorer spiller sikkert inn. I tillegg tror jeg at overgrepene hører sammen med en følelse av å stå over loven. Denne fornemmelsen av overrettslighet er dyrket frem av den amerikanske regjering, som ved flere anledninger har brutt internasjonale avtaler og satt folkeretten til side etter eget forgodtbefinnende. Det ferskeste eksempelet er da Bush med et skulderklapp til Sharon anså ulovlige israelske bosetninger som ”fakta på bakken”. Lovstridig dynamikk
Det kan være befriende å sette seg over lover, avtaler og konvensjoner. De er av natur stivnet konsensus, og endres ikke i takt med seneste utvikling. Derfor kan det gi et skinn av dynamikk når ledere ikke lar seg hemme av forgjengeres signaturer i jakten på virkeliggjøring av egne visjoner. Å skjele til gamle avtaler blir bakstreversk. Rus
Denne følelsen overrettslighet er også en rus, en øvelse forbeholdt de utvalgte: Den rene rasen, Guds folk, Den beste nasjonen i verden. Alle kan de skape sine egne lover, slik soldatene gjorde det i fengselet Abu Ghraib. Der og da tapte de krigen. Slik vi alle gjorde det. |
- Flertallets konformitet er av naturen alltid følsomt repressiv. Derfor har flertallet aldri rett.
Jeg selger min nydelige 1954 reissue Les Paul Custom 1972, etter 35 års vennskap.
