|
Skrevet av Kim Borgen tirsdag 23. mars 2004
|
|
Krigsspill på data gir oss blodsutgytelser i stadig bedre oppløsning. Men det er mangelen på realisme som gir grunn til bekymring.
 Ikke inkludert i den virtuelle versjonen
Fremtidige versjoner vil utvilsomt ta nye steg. Nå ledsages krigshandlingene av datidens originalmusikk. Senere versjoner vil kanskje tilby dødsralling - samplet direkte fra lidende på originalkrigens slagmark.
Med det er mangelen på realisme som bekymrer meg. For den virtuelle krigføringen gir inntrykk av et slags fair play, der snarrådig heltemot skiller seierherren fra taperen. I ”Battlefield Vietnam” er balansen ivaretatt ved at man som vietnameser gis mulighet til å drepe amerikanere. Som anmelderen begeistret utbryter : ”Vi spilte flere runder som NVA, og klarte å jule opp amerikanerne grundig.”
Slik lånes spillets regler om en jevnbyrdighet som gjør utfallet usikkert, og vi står igjen med en romantisert krig som avgjøres av soldaters reaksjonsevne. Men seieren - om man kan bruke et slikt begrep for å oppsummere den tragiske Vietnamkrigen - tilfalt ikke de soldatene som var kjappest på avtrekkeren. Den tilhørte det folket som utholdt lidelser så ufattelige at den andre parten ga opp.
Slike nyanser passer imidlertid ikke inn i underholdningsindustriens idealiserte krigsbilde. Derfor byr ”Battlefield Vietnam” neppe på anledning til å steke sivile ved hjelp av napalm. Du får sannsynligvis ikke delta i massakren i My Lai , der amerikanske soldater myrdet hundrevis av ubevæpnete kvinner, barn og eldre. Heller ikke får du sprøyte 72 millioner liter av det giftige stoffet Agent Orange over jungelen, langt mindre bivåne virkningene av dette stoffet på misdannete og dødfødte den dag i dag.
En slik realisme truer den krigstoleransen som våpen– og underholdningsindustrien brødfør seg på. For de utgjør et tospann: Slik enhver krigføring er kommersiell anvendelse av kostbar militærteknologi, er dens virtuelle oppfølger ditto for underholdningsbransjen.
Og her trer symbiosen frem: Når den oppvoksende slekt bedriver heltemodig virtuell krigføring, opprettholdes krigstoleransen hos generasjoner uten førstehånds kjennskap til krigens vesen. Slik produseres nyttige idioter. Med litt nasjonalfølelse og et brukbart fiendebilde har du en hær av dem.
Derfor er det ikke bare på slagmarken kynikerne søker gevinst. Den ligger i høyeste grad i hjemmenes virtuelle repriser. For den militære opprustning etterfølges av forbrukernes. Som en ivrig spiller uttrykker det: Testet Battlefield Vietnam i går. Virket råbra. Det eneste minuset var at det ble litt for resurskrevende for 1.4GHz,512Mb og 4200 Ti 128Mb. Nå må det oppgraderes.... igjen...”
|
Jeg selger min nydelige 1954 reissue Les Paul Custom 1972, etter 35 års vennskap.
