|
Ideen om diesel som miljøvennlig drivstoff står for fall. Det er underlig at regjeringen vrir forbruket mot diesel uten å kreve partikkelrensing.
 Sotpartikkel sett gjennom et mikroskop
Samtidig har avgiftsrabatten minsket. Jo mer man forsket på dieselforurensning, desto mindre grunn var det til å opprettholde en vesentlig prisfordel. For diesel forurenser ikke mindre, bare annerledes. Den slipper ut opp til 20 ganger mer NOx (nitrogendioksider) enn bensinmotoren, og 100 ganger mengden sotpartikler. Til gjengjeld frigir den om lag 20 prosent mindre CO2.
Mange har ment at lokal NOx- og partikkelforurensningen er av mindre betydning enn den "globale" CO2-forurensningen, som fremholdes som den viktigste årsak til klimaendringene. Dette til tross for at lokal partikkelforurensning gir akutte helseeffekter i form av lunge- og hjerte-karsykdommer, astma/allergi og utvikling av lungekreft .
Denne avveiingen mellom lokal og global ødeleggelse kan langt på vei avblåses. For snaut tre år siden viste en studie ledet av forskere fra NASA and Columbia University at sotpartikler fra dieselmotorer også forsterker klimaendringene. Sot er en viktigere pådriver enn tidligere antatt. De mørke partiklene fra ufullstendig forbrenning av kull, diesel, skog og annen biomasse har to uheldige klimaeffekter:
- De absorberer sollys og binder derfor varme i atmosfæren.
- De øker snø- og issmelting fordi sotete snø ikke reflekterer sollys i samme grad som ren.
Regjeringens avgiftsdreining vil resultere i at nordmenn flest kjøper dieselbiler, noe som skremmer forskerne Martinus Løvik i Nasjonalt folkehelseinstitutt og Asbjørn Nilsen ved NTNU.
- Som miljøbevisst person velger jeg å kjøre bensinbil, uttaler førstnevnte til Dagens Næringsliv.
Men i befolkningen lever forestillingen om "miljøvennlig" diesel. For ett års tid siden kommenterte jeg tomgangskjøringen til to bekjente som sto og pratet foran sine osende dieselbiler. Den ene opplyste i fullt alvor at "det er jo bare diesel, det forurenser ikke." Den andre så ut til å ta dette for god fisk. Jeg tror ikke mine bekjente er alene om villfarelsen, og da er det ikke underlig at dieselbilistene er oppgitte over at prisfordelen minsker. For hvorfor skal man straffes for å kjøre miljøvennlig?
Det ironiske er at renere dieselbiler allerede ruller på norske veier, med et filter som fjerner de grovere sotpartiklene. Men filteret er sjelden standard, og i mange tilfeller står det ikke engang på listen over ekstrautstyr. De fabrikanter som installerer partikkelfilter, tar ofte mellom kr 4.000 og 8.000 for jobben. Dessuten øker filteret drivstofforbruket og utslippet av såvel NOx som CO2. Det siste betyr med regjeringens nye bilavgifter ofte en avgiftsøkning på mellom kr 1.000 og 2.000. Likevel: Hvis regjeringen skal minske luftforurensning fra veitrafikken med diesel, må avgiftsendringen følges av et påbud om partikkelfilter.
Men i det store og det hele er dette en diskusjon om bagateller. De mindre sotpartiklene slipper gjennom alskens filtre, og følges av gasser som karbonmonoksid (CO), nevnte nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksid (SO2) - og dessuten stoffer som formaldehyd, benzen, 1,3-butadien og polyaromatiske hydrokarboner (PAH). Og der skal jeg stanse oppramsingen av de flere hundre komponenter som gjør drivstoffdiskusjonen til valget mellom pest og kolera.
Det beste miljøtiltaket er selvsagt å kutte ned på bilkjøringen. Miljøgevinsten starter umiddelbart og varer i hundre år: Sotpartikler brytes raskt ned og forsvinner fra såvel is som atmosfære i løpet av uker, i motsetning til CO2, som med en levetid på 100 år representerer en langvarig trussel mot et menneskevennlig klima. I det perspektivet blir "miljøtiltakene" til denne regjering like lattervekkende som "miljøvennlig" drivstoff og en "miljøbevisst" bensinentusiast fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.
|
