Kjøtt krever 10 til 15 ganger mer ressurser enn vegetarmat

Så spør en seg hvorfor andre ikke velger det samme. For det er sjelden man treffer likesinnede. Dersom én prosent av nordmenn er veggiser, hvor i all verden befinner de seg? Som oftest må jeg nøye meg med anerkjennelsen av kjøttetere som uttrykker bekymring over menyens følger. Stadig flere aner sammenhengen mellom egne vaner og klodens tilstand.
Men hvorfor øker kjøttforbruket når utviklingen roper på det motsatte? I pessimistiske stunder forklarer jeg det med alt fra dumhet til likegyldighet og følelseskulde, i sår forvissning om at jeg er urimelig og unyansert - og at jeg dessuten setter meg til doms over mitt fortidige, kjøttspisende jeg.

Men må man være klok for å handle klokt? Eller hjelper det, i det minste? Om vi reduserer klokskap til IQ, kan en britisk undersøkelse bringe oss nærmere svaret. Det har lenge vært kjent at intelligente barn er mindre utsatt for hjerte- og karsykdommer som voksne. Kan vegetarisme være en del av forklaringen? Vegetarianere har redusert risiko for slike sykdommer, de har gjennomgående lavere kolesterol, blodtrykk og fedmeandel. Beslutningen om et kjøttfritt kosthold kan derfor være en intelligent respons på enkelte helsetrusler - enten de fremstår som hjertetrøbbel eller kugalskap. Men i hvilken grad bestemmer intelligensen menyen?

Forskere ved the University of Southampton og ved Southampton General Hospital har lett etter eventuell sammenheng mellom barns intelligens og deres kostholdsvaner som voksne. Studien, som er publisert i British Medical Journal 15/12-2006, baserer seg på intervjuer med 8170 trettiåringer som var IQ-testet som tiåring. Forskernes fikk bekreftet det velkjente faktum at flere kvinner enn menn velger bort kjøttet, og dessuten fant de at:

• Barna med høyere intelligens var mer tilbøyelige til å bli vegetarianere som voksne.
• Voksne veggiser tjente det samme som kjøtteterne, tross høyere IQ og utdanningsnivå.

Trettiåringenes sosioøkonomiske status ble, sammen med deres foreldres, trukket inn i analysen. Men når forskerne justerte for klassebakgrunn, utdanningsnivå og yrkesstatus, forble resultatet det samme: høyere barneintelligens økte sannsynligheten for senere vegetarisme med en faktor på 1,38 når IQ økte med én standardenhet.

Men veggisene utnytter altså ikke sine sosioøkonomiske fortrinn til å øke inntekten. Det er underlig når en vet at inntekten i befolkningen ellers reflekterer utdanningsnivået. Funnet kan tyde på at vegetarianere velger annerledes også på andre områder enn kosthold. Sammenliknet med kjøtteterne var de mindre tilbøyelige til å arbeide i privat sektor, og mer tilbøyelige til å jobbe i ideelle organisasjoner, lokal forvaltning eller med utdanning: 17% prosent av vegetarianerne var sysselsatt i utdanningssektoren, mot 9% av kjøtteterne.

Også veggisenes holdninger så ut til å avvike fra kjøtteternes. Halvparten av dem sa seg enige i at staten bør utjevne inntektsforskjeller (utsagnet lød "The government should redistribute income"), mot 41% blant kjøtteterne. Og det var blant mennene meningsforskjellen var størst: 61% av de mannlige vegetarianerne var enige i utsagnet, mot 42 % av de mannlige kjøtteterne. Som forskerne tørt antyder: Vegetarianernes holdninger passer muligens dårligere med en karriere i de mest lukrative deler av arbeidsmarkedet.

Men på hvilket tidspunkt valgte de trettiårige veggisene sin livsstil? Var det en følge av tiåringens intelligens, eller et resultat av senere overveielser? En oppfølging av halvparten av respondentene viste at langt de fleste hadde tatt spranget i ungdommen eller som unge voksne: Under en tredel av de voksne veggisene levde kjøttfritt som 16-åringer.

Veggisene var altså mer intelligente i utgangspunktet. Men gjorde dietten dem klokere? Fremmer vegetarisme kognitive (erkjennelsesmessige) ferdigheter? Kan kostholdet være mekanismen som hjalp disse vegetarianere til en større andel eksamener og utmerkelser enn deres kjøttetende jevnaldrende?
Påstander om vegetarismens fortreffelighet i så måte er tallrike, ikke minst fra vegetarianere selv. Studiens forfattere siterer George Bernhard Shaw, som mente at en hjerne av hans kaliber ikke kunne hente sin næring fra kuer. I Shakespeares skuespill "Twelfth Night" erklærer rollefiguren Sir Andrew Aguecheec at det store kjøttinntaket "skader mitt vett."

Forfatterne av denne studien utelukker ikke muligheten for at vegetarisme har gunstige effekter på utviklingen av erkjennelse, og mener det bør studeres. Ennå vet vi altså ikke om det kloke valg gjør oss klokere. Men for en veggis er det vel lov å håpe?