Vi kommer til å oppleve hvite vintre igjen, og med dem fristelsen til å avblåse klimaendringene. Like sikkert som at klima er en het sak i varme vintre, er det at temaet kjølner i kalde.
 Kjekstadmarka, januar 2007 I desember grodde traktkantarellen i skiløypene her østafjells. Ukeavisen Ny Tid meldte sågar at den gule "ekte" kantarellen benyttet anledningen til å sprette frem i kakelinna som aldri tok slutt. Nå, i januar, klukker bekken i snøløse fiskebeinsmoter. Rådville skientusiaster løper i åsene; noen har investert i piggsko, det kan være glatt på svabergene. Vi slår ut med armene når vi møtes, sier Ordet og plasker videre. Ordet er Klimaendringer. Menneskeskapte sådanne.Og - under over undre - Frp erkjenner tilsynelatende fenomenet, i fraværet av partiformannen som fikk oppslutning av en tredel til en tut-og-kjør-politikk som fornektet sammenhengen mellom menneskets forbruk og jordens tilstand. Dagsavisen VG, av alle, bruker flere helsider på årsaker, sammenhenger og konsekvenser av klimaendringene. Selv statminister Stoltenberg, som administrerer en aggressiv oljeutvinning i denne kritiske fasen for menneskets fremtid, ser seg tjent med noen velvalgte ord i sin nyttårstale til det norske folk.
Det er et stemningsskifte på gang, men jeg er redd det er flyktig. Like sikkert som at klima er et hett tema nå, er det at det blir lunkent ved første fimbulvinter. Og vi kommer til å få mange kalde vintre, selv om temperaturen stiger på sikt. Årsaken kalles AMO (Atlantic Mutidecadal Oscilation), et uttrykk som oversettes med "atlantisk langperiodisk temperaturvariasjon". Den globale oppvarmingen vil nemlig ikke øke jevnt og trutt. Det er langsiktige, naturlige variasjoner som forstyrrer bildet, og ingen vet hva som forårsaker dem. Mange mener det skyldes endringer i solens tilstand, og nylig har en begynt å fundere på om månen spiller inn gjennom varierende virkning på tidevannet.
Disse observasjonene rokker imidlertid ikke ved det faktum at deler av klimaendringene skjer ved en menneskeskapt forsterking av drivhuseffekten. Men når de naturlige variasjonene ikke kommer til uttrykk i FNs prognoser for temperaturøkning, mener enkelte vitenskapsfolk at organisasjonen skyter seg selv i foten. Professor Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet uttrykker bekymring over at FNs klimapanel ikke skiller mellom drivhuseffekten og jordas naturlige temperatursvingninger. Til Miljøjournalen uttaler han: - Å sette likhetstegn mellom temperaturøkningen de siste tiårene og menneskeskapte klimaendringer, er rett og slett feil. Men la det være sagt: Jeg tviler ikke på drivhuseffekten. Sundby mener det er like sannsynlig at de nærmeste tiårene blir kaldere som at vi skal få en økning i temperaturene. Han frykter folk vil begynne å tvile på klimaendringene. - Det vil i tilfelle være alvorlig, fortsetter Sundby. - Det er ingen tvil om at våre utslipp av CO2 er i ferd med å endre klimaet på jorden, og vi har ikke mange år på oss til å finne løsninger som reduserer utslippene.
En av disse løsningene er en massiv reduksjon i forbruket. Til det trengs en oppslutning som tvinger politikerne til beslutninger (blant annet grønne skatter) som tidligere ville gjort slutt på karrièren. Men jeg tror storparten av den norske befolkning kommer til å hoppe av miljøbølgen når kulda kommer. Da er vi tilbake der Frp vinner stemmer på forbehold fremfor bekymringer, og der VG lar kjendisstoffet fortrenge deprimerende langtidsvarsler. Kilde: Miljøjournalen nr 9/2006 |