Norske hageeiere bruker 100 tonn gift årlig

Bonden lider
Og som i kriger flest er det fotsoldaten som betaler prisen, mens bakmennene ler hele veien til banken. Bondebarn får hyppigere kreft enn andre barn , og det er påvist at bønder har 60 prosent større sjanse for å få barn med misdannelser.
Da jeg pratet med en lokal bonde som hadde fått med seg disse nyhetene, presiserte han hvor påpasselig han var med å låse inn giftstoffene. Det virket som om han tolket nyhetene som om barna helte dette i seg. Forståelsen for at spredning på jordet innebærer spredning til oss, var tilsynelatende fraværende. Det fikk også journalist Marte Rostvåg Ulltveit-Moe erfare da hun med falsk identitet deltok på sprøytekurs. Jeg anbefaler deg å lese den underholdende artikkelen i bladet Ren Mat (PDF her).

Hageeiere
Amatørbrukere har kun tilgang til ”light-versjoner” av de giftstoffene bonden benytter. Heldigvis. For de fleste hageeiere sprøyter rikelig, og norske hageflekker mottar 100 tonn giftstoffer årlig. Den gang jeg bodde i rekkehus, grep jeg en av mine naboer i å dusje rundt huset vårt med en hagesprøyte. Det må sies at vi på ingen måte hadde en gjengrodd plen, men en og annen løvetann stakk vel muntert opp i alt det grønne. Naboen kunne opplyse at sprøytingen hennes var helt trygg, for ”det er jo bare rundupp”. Da jeg gjorde det klart at jeg foretrakk løvetann under soveromsvinduet fremfor Monsantos giftstoffer, var jeg visst helt urimelig. Det var jo et godkjent stoff, forklarte hun, og altså per definisjon helt ufarlig.

Svekker helsen
Det er et utbredt synspunkt, men likevel naivt. Alle forbudte kjemikalier ble en gang ansett som trygge. Noe av problemet er at mange av dem virker så langsomt at vi først ser konsekvensene etter flere generasjoner, slik tilfellet er med bondens barn. Og problemet er ikke avgrenset til profesjonelle storforbrukere. En studie fra fjoråret viser at også amatørgartnerens begrensete bruk av sprøytemidler kan svekke helsen. Intervjuer av nesten 3.000 mennesker i Skottland, Sverige, Romania og Italia avslørte at mennesker med Parkinsons sykdom i større grad har benyttet sprøytemidler enn andre. Studien, som er gjengitt i magasinet New Scientist, konkluderer med at intensivbrukerne øker sjansen for Parkinsons med 43 %. Sporadiske brukere, som amatørgartnere, øker sjansen med 9 %.

Hjerneskader øker
Undersøkelsen er en av flere som viser en sammenheng mellom kjemikaliebruk og hjerneskader. I England dør tre ganger så mange av slike skader som for tretti år siden. Årsaken er etter alt å dømme at enkelte kjemikalier svekker hjernens produksjon av signalstoffet dopamin. Studien avslører ikke hvilke sprøytemidler som bidrar til økningen i Parkinsons sykdom blant de spurte. Det er fullt mulig at utgåtte produkter har bidratt mest, ettersom snittalderen på intervjuobjektene var 62 år. Uansett rådes hageeiere til å bruke beskyttelsesutstyr når hagen sprøytes.

Det er altså gode grunner til å droppe giftstoffene i hagen, og kanskje er det en trøst at luking er god mosjon, med et kaloriforbruk som en treningstime. Har du begrenset glede av å tilbringe sommerhalvåret med stussen i været, kan du legge opp til et havebruk som gir ønsket flora med begrenset luking og uten gift. Eller du kan, som jeg, møte hagens mangfold med en viss overbærenhet, og konsentrere deg om andre oppgaver enn etnisk rensing.

Mer informasjon:
Planet Ark: Study Links Garden Pesticides to Parkinson's Risk
BBC News: Pesticide use link to Parkinson's
PCB.no: Hjerneskader og miljøgifter
Grønn hverdag: Tips om giftfritt hagebruk