|
mandag 21. mai 2007 |
|
I år er det 200 år siden man begynte å forby slavehandel, først i England. Slavehandelen er en stor skamplett i menneskehetens historie. Få stilte spørsmål ved det moralsk og etisk forkastelige i dette, men våpenhandelen er en minst like stor skamplett, skriver Bjørg Berg i dette leserinnlegget.
(Gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Bjørg Berg er sekretær for Kvekernes fredsfondutvalg.)
Den teknologiske revolusjon har mangedoblet menneskenes mulighet til å øve vold mot hverandre. Våpnene dreper, lemlester og ødelegger og er samtidig en grenseløs sløsing med menneskelige og økonomiske ressurser og en ufattelig miljøødelegger. Ressursene skulle vært brukt til å hjelpe medmennesker ut av fattigdom, sykdom og fornedrelse. "Hvert gevær som blir produsert, hvert krigsskip som blir sjøsatt, hver rakett som blir avfyrt er et tyveri fra dem som sulter", sa president Eisenhower i sin tid. Hundrevis millioner av verdens mennesker er født inn i en annen form for underkastelse på grunn av systematisk urettferdighet. "Fattigdom er slaveri", sier et afrikansk ordspråk, men verden er like avhengig av våpenhandelen som den i sin tid var avhengig av slavehandelen, og den anses som like selvfølgelig. Norge er verdens største våpeneksportør i forhold til folketallet (Klassekampen 19.01.06 ). Våpenhandelen er helt avhengig av krig og trusler om krig. Slik holdes voldens hjul i gang, og mennesker jorden rundt bidrar med sine kropper og med sine skattepenger Like lite som slavehandelen er våpenhandelen en naturlov, men gåten er jo hvorfor dette barbariet bare fortsetter. Hvordan kan man i en verden preget av fattigdom, vanhelse og miljøtrusler ha samvittighet til å bruke over tusen milliarder dollar årlig på våpen? Bare cirka en fjerdedel av disse midlene er nok til å gi alle mennesker et anstendig liv. Jeg er overbevist om at også våpenhandelen, denne forbrytelse hinsides ord, må bli forbudt: Først anser folk at noe så utenkelig ikke kan gjennomføres. Så begynner de å håpe at det kan la seg gjøre. Dernest innser man at det er mulig å gjøre det. Til slutt blir det gjort, og hele verden undres over at det ikke har vært gjort for lenge siden. Men som med slavehandelen, er det ikke gjort over natten å vende feiltenkning og forblindelse. Og vi har knapp tid. |