|
Skrevet av Kim Borgen søndag 19. august 2007
|
En av landets vakreste seterdaler står i fare for å demmes opp. En kunstig, grunn innsjø vil oversvømme et kulturlandskap som inneholder flere truede arter. Skal utbyggerne få det som de vil?
 Bildet viser området som kanskje legges under vann I tjue år har jeg tilbragt noen høstdager i idylliske Einunndalen. Den er en av våre lengste aktive seterdaler, og ligger mellom runde, vennlige fjell i de nedbørfattige områdene nord i Hedmark. Her ser jeg fossekallen ta sitt morgenbad, her skvetter jeg gang på gang når lyngen eksploderer i kaklende rypeflukt, og her blir jeg liten under ørnens veldige sveip. Fra en av toppene har jeg iakttatt jerven der den sulten lusker i reinflokkens blodspor, og lengre ned har jeg stått med et brus i kroppen foran hundrevis av reinsdyr som et skred nedover fjellsiden.
I bunnen av dalen ånder en særegen ro. Det er en vid dal med godt utsyn. Setrene ligger spredt, noen av dem i små grender med tilløp til dyrket mark mellom skjeve skigarder. Det er typisk beitemark på grensen mot høyfjellet, der belter av fargesprakende fjellbjørk skiller dal og fjell. I dalbunnen renner Einunna verdig, bare enkelte steder fråder den i trange gjel. Her trives arter som er sjeldne i norsk flora, og det er da også opprettet et myrreservat i Einunndalen. Klikk gjerne på første bilde nedenfor for noen synsinntrykk:
Og det er altså i dalbunnen slaget nå står. For lengre ned i dalen ligger Einunna kraftverk. Nå ønsker eierne å doble produksjonen ved å tidoble damarealet. Vannet skal altså flomme sju – åtte kilometer inn i dette kulturlandskapet. I stedet for Einunna får vi et vannspeil som stiger og synker med fylling og tapping. Døgnvariasjonen kan bli 50 cm, noe som gir store strandsoner i det flate lendet.
 Signér oppropet! (Se nederst i artikkelen) Husker du hvordan strandsonen rundt regulerte vann ser ut? Der vannet trekker seg tilbake, ligger et belte av røtter, sump og råtnende planterester. Forråtnelsesprosessen i denne ufremkommelige suppa frigjør metan, en gass med 40-60 ganger sterkere klimaeffekt enn den mye omtalte CO2. I den flate Einunndalen får en demmet lite vann i forhold til arealet som skal oversvømmes. Men en får desto mer reguleringsstrand.
- I tørre nedbørsår vil neppe dammen være oppfylt om sommeren. Strandsona vil da framstå som et ekstra skjemmende syn i kulturlandskapet i en av Norges vakreste seterdaler, skriver Naturvernforbundet i sin høringsuttalelse.
Protestene har ikke latt vente på seg. Grunneiere og deler av lokalbefolkningen har engasjert seg mot utbyggingen. Et enstemmig Folldal kommunestyre uttrykker bekymring for villreinens beiteområde, husdyrbeite, fiskens muligheter for å overleve vinterstid og de visuelle effektene av en så stor dam i den flate seterdalen. Norges Naturvernforbund har, både lokalt og sentralt, frarådet utbyggingen. Den ødelegger kulturlandskapet, truer artsmangfoldet, forstyrrer seterdriften og bryter viktige trekkområder for rein og elg.
- Vi må tilbake til de store kraftutbyggingene for å finne noe å sammenligne disse planene med, uttaler Per Flateberg til Miljøjournalen. Han er en av veteranene blant norske elvevernere.
De store kraftutbyggingsprosjektene er over. Det er opplest og vedtatt at fremtiden energibehov skal dekkes gjennom besparelser og nye energikilder. Det burde egentlig være unødvendig med elvevernere. Men akkurat nå trenger Einunndalen noen. Jeg er én. Jeg håper du blir den neste.
Du kan underskrive oppropet på to måter:
Internett: Underskriv oppropet her!
SMS: Send meldingen 'opprop einunndalen ditt navn' til 2400. Det koster 1,50 per melding.
Pressoppslag:
Østlendingen 18/9-2007: Samler underskrifter mot kraftutbygging
Miljøjournalen nr 8/2007: Starter kampanje for å redde seterdal (faksimile PDF 0,3 MB)
Natur & mijlø nr 3/2007: Her mangler en kunstig innsjø (faksimile PDF 1,0 MB)
Miljøjournalen nr 7/2007: Ny vannkraftkamp i seterdal (faksimile PDF 0,3 MB)
Arbeidets rett 19/8-2007: Frykter kraftplaner for Einunndalen
Kilder:
Norges Naturvernforbund: Nei til neddemming av viktig del av Hedmarks viktigste kulturlandskap
«Utbygging av Makbulidammen». Prosjektoppgave av per Arne Steigen, Gunhild H. Vaa og Katrine Træthaug. Storsteingen Vgs 2007/2007 (PDF 6,7 MB)
|