|
Fredsskatt fremfor krigsskatt? |
|
|
|
Skrevet av Kim Borgen mandag 14. januar 2008
|
Militærutgiftene utgjør en tidel av inntektsskatten din. Om du heller
så pengene bli brukt til fredsarbeid, så vit at ideen om «fredsskatt»
har fått et løft i Norge. Blir du med på neste løft?
Mennesket bruker stadig mer av klodens ressurser på opprusting. Som Gunnar Garbo påpekte i Klassekampen 2. oktober 2007, bruker verden vel 1200 milliarder dollar på militærutgifter, 150 ganger den samlede bistanden til fattige land. Åtte millioner mennesker er sysselsatte med våpenproduksjon.
 (Signer opprop for fredsskatt, se nederst).
Med denne svimlende innsatsen kunne vi avskaffet fattigdom og demmet opp for klimaproblemene: Menneskeheten bruker ni ganger mer på våpen enn det FN beregner at det vil koste å nå de åtte tusenårsmålene for blant annet fattigdom, utdanning, likestilling, barnedødelighet og miljø.
De fleste vil, i et overnasjonalt perspektiv, medgi at dette er galskap. Likevel ser mange krigsapparatet som en selvfølgelig del av nasjonalstaten, selv når soldatene må til andre siden av kloden for å praktisere sine ferdigheter. Få har tatt inn over seg at mellomstatlige kriger har opphørt, og at utviklingsarbeid viser seg langt mer effektivt enn militære intervensjoner. Enda færre innser at militær slagkraft opprettholder en urettferdig verdensorden som undergraver fred. I Norge, som ikke er truet av noen ytre fiende, kjøper vi nå jagerfly for summen av de siste 15 års u-hjelp.
Hvordan kan denne utviklingen snus? På hvilken måte kan vi dreie innsatsen fra det destruktive mot det konstruktive? Inntektsskatten kan være nøkkelen.
Retten til militærnekting ble i 2006 anerkjent som sivil rettighet av FN, og dette innebar en viktig seier for ikkevoldstilhengere. Men penger er viktigere for krigsapparatet enn vernepliktige: Dagens krigføring forutsetter kostbar teknologi og høyt gasjerte leiesoldater. I USA, som fremstiller halvparten av verdens våpen, utgjør militærutgiftene nær halvparten av inntektsskatten. Skattepengene er, der som hos oss, krigsmaskinens forutsetning.
Mange opplever det som urimelig å bidra til opprusting gjennom skatteseddelen. I Norge, som for øvrig er en av verdens største våpenprodusenter målt mot folketallet, betaler hver og en av oss mer enn kr 15.000 til militæret på denne måten.
Omfordeling av denne skatten kan bli det viktigste virkemiddelet for varig nedrusting. «Fredsskatten» innebærer at borgerne kan øremerke «militærdelen» av sin inntektsskatt til konfliktforebyggende og fredsskapende arbeid. I Norge kan dette for eksempel skje ved å angi på selvangivelsen om andelen skal tilfalle Forsvaret eller et fredsfond. Fredsskatt er nedrusting på individnivå.
Her i landet har arbeidet for fredsskatt pågått siden åttitallet, først og fremst ved en håndfull utrettelige kvekere i Vestfold (artikkel her). Kvekerne representerer en 300 år gammel ikkevoldstradisjon, og de er motstandere av tvungen skattebetaling som finansierer våpen og soldater. Arbeidet er nå utvidet og videreføres av syv fredsorganisasjoner, som har dannet Fredsskattalliansen. Ettersom nedrusting må foregå globalt, pågår lignende fremstøt i mange land, koordinert av Den internasjonale fredsskattbevegelsen, Conscience and Peace Tax International, en politisk og religiøst uavhengig organisasjon med konsultativ status i FN.
I år 2000 ble fredsskatt-saken avvist i Stortingets finanskomité. Siden har lokale innbyggerinitiativ ført til at enkelte Vestfold-kommuner har anbefalt Stortinget å utrede saken. Og nå har fylkesutvalget i Vestfold gjort det samme, etter nok et innbyggerinitiativ. Partiene SV og Sp har tidligere åpnet for en slik utredning.
Ennå må det politisk press til før vi kan ruste ned over skatteseddelen. Men en dag er det like selvsagt som retten til å avstå fra uniform og våpentrening. Norge sluttet tidlig å tvangssende ungdom til militærtjeneste mot deres overbevisning. Vår rett til ikke å betale for krig og vår plikt til å betale for fred burde være like uomtvistelig. Vi bør bli det første land som avvikler tvungen krigsskatt.
Signer opprop for en fredsskatt. Du kan:
A) Sende meldingen 'opprop fredsskatt ditt navn' til 2400. (Kr 1,50 per melding).
eller
B) Signere oppropet på internett her.
|
Over 40 prosent av skolebarna i Norge kjøres til skolen - mange av dem noen få hundre meter. Hver fjerde elev på barnetrinnet blir kjørt med privatbil til skolen selv om avstanden bare er mellom 500 meter og én kilometer. Selv når avstanden mellom hjem og skole er under 500 meter, blir 10 prosent av barna kjørt til skolen, i følge Aftenposten. 
